Livet og økonomien til Verona og provinsen har alltid vært forbundet med elven Adige. Elven fungerte som sjøvei for mange handelsvarer. Fra Jago kan man nå Pescantina, en landsby som utgjør en grense mellom Valpolicella og Adige. Tidligere var den en viktig havn og hadde et skipsverft, dette kan man lære mer om i det etnografiske museet i landsbyen. Pescantina var et strategisk punkt for varer som kom via Adige. Veien Alzaia bandt sammen landsbyene Ceraino i nord med stedene Nassar og Parona i sør. . Veien tillot transport ved hjelp av hest og slede, som tok over varene etter at prammene lastet av varene i Pescantina. Man kan også i dag følge veien Alzaia fra sentrum i Pescantina via Arcé (hvor man kan nevne den romanske kirken San Michele Arcangelo) og ende opp ved Sega di Cavaion. Fra bredden av elven kan man se på den andre siden landsbydelen Pol som har gitt navnet til Valpolicella. Borgen/landsbyen hadde en viktig rolle spesielt under venetianerne når den var en viktig havn for salthandel. Saltet kom fra Adriaterhavet via elver og var en dyrbar vare som tillot konservering av mat. Saltet ankom havnen i Pol og så transportert via landeveien til Lazise hvorfra et ble fraktet over innsjøen til Desenzano, videre til Brescia og til den mer fjerntliggende provinsen Bergamo. |
