Romanske Valpolicella Reiseruten vi har kalt Romanske Valpolicella gir oss muligheten, ved hjelp av fremragende eksempler i denne sonen, til å rekonstruere denne arkitektoniske typologien som dominerte Europa og i Italia i det 11.- og 12.århundre. Den romanske stilen kjennetegnes av ulike elementer avhengig av regionen. . I Verona med provins, også i Valpolicella, tok den en spesiell arkitektonisk form. De mest fullendte eksemplene på denne stilen, som nådde sitt høydepunkt i det 12. århundre omtalt som den romanske gullalderen i Veronaområdet, er kirken Pieve di San Giorgio i Valpolicella. Den ble bygget allerede under langobardene (8. århundre) på en ås bebodd av en pre-romansk befolkning fra Arusnati. . Vi finner også kirken San Floriano, konstruert i 11.-12.århundre, antakelig på et sted hvor det tidligere hadde stått et hedensk tempel. En rekke andre landlige kirker befinner seg i hele området; San Pietro ad Arbizzano e a Torbe, entrambe frazioni di Negrar; San Martino i Corrubio, i kommunen San Pietro i Cariano; San Marco i Pozzo i Valgatara, del av Marano; Santa Maria di Degnano i Fumane; den gamle kirken i Cavalo i Fumane; San Zeno i Poia, i Sant'Ambrogio i Valpolicella. Klokketårnet til Pieve di San Martino i Negrar og klokketårnene til kirken San Vito og San Peretto er også av romansk opprinnelse. |
