Diverse etniske grupper har møttes her og ulike folk og kulturer har alle bidratt til den økonomiske utviklingen. Det var romerne som gjorde Verona til en by først, den ble utnevnt til romersk Municipio i år 49 e. Kr. De etterlot mange flotte bygg; Gavibuen, Porta Borsari, Porta Leoni, Ponte Pietra (steinbroen), det romerske teateret, amfiteateret Arena (et magisk åsted for den årlige Operafestivalen, en svært anerkjent og vel besøkt arrangement hver sommer).
.
I middelalderen dukket viktige bygninger opp på Piazza Erbe som den gang allerede var Romersk Forum og hjertet av all handel i Verona. Her finner man kommunens hovedkontorer og Lambertitårnet, Domus Mercatorum, Gardellotårnet, palassene på Signoria-plassen, det gamle markedet. (Signoria er navnet på det rådet som ledet byen under middelalderen). Byggene Scaligieribuen og Castelvecchio, det mektige fortet ved Adigeelvens bredd, ble reist i Della Scala-familiens tid for å feire familiens storhet.
.
Det finnes mange religiøse bygg i romansk stil; basilikaen S. Zeno, domkirken, S. Giovanni in Fonte, S. Lorenzo, S. Stefano, S. Giovanni in Valle, SS. Trinità. Men det mangler ikke på kirker i gotisk stil heller; basilikaen S. Anastasia, S. Fermo Maggiore e S. Eufemia.
.
Veronas storhetstid fortsatte under Serenissimas (Venezia) regjeringstid 14-1700-tallet. Takket være den veronesiske arkitekten Michele Sanmicheli (1500-tallet) fikk byen mange klassiske palasser, kirker og nye bymurer og porter. Takket være ham ble også den tidligere bymuren (opprinnelig påstartet av Cangrande della Scala på 1200-tallet) viderebygget, og de fem monumentale hovedportene til Verona; Porte Palio, Nuova, San Zeno, San Giorgio og Vescovo.
